Det blåser sikkelig her i kveld. Det blåser faktisk så mye at senga mi rister på seg i de verste vindrossene.
Men sær som jeg er, så liker jeg slikt vær. Jeg vet ikke helt hva det er som fascinerer meg med det, men jeg tror det må være noe med de kreftene som naturen av og til viser.
Drømmen er at jeg en gang vil ha en vinterhage hvor jeg kan sitte med tekoppen og ei god bok mens regnet slår mot glasset og vinden uler rundt hjørnene. For meg er det perfekt. Tenk å sitte der med naturens krefter rett utenfor, bare tynt glass skiller oss. Og jeg er likevel tørr og varm. Jeg gleder meg til det blir virkelighet.
Det er også utrolig deilig å gå tur i skikkelig drittvær, kjenne vinden rive i deg, regnet piske deg i ansiktet og ikke minst plaske gjennom sølepyttene, for å så komme inn døra, vrenge av seg de våte klærne og ta en lang varm dusj. Da er det ekstra deilig å krype opp i sofaen med en halvvåt hund og se på tv.
Jeg kjenner mange som synes det er rart å like uvær, som aldri kunne ha tenkt seg å gå tur i slikt vær frivillig. Men det er derfor vi mennesker er så spennende, vi er alle forskjellige og har forskjellige drømmer og visjoner. Noen liker uvær, mens andre liker edderkopper, noe jeg ikke skjønner i det hele tatt. Det må jo være mer "normalt" å like uvær?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar