Da har man unnagjort denne ukes legebesøk.
På mandag var jeg på sykehuset og testet nervene/følelsen i hender og armer. En litt sær opplevelse når fingrene danser rundt av seg selv uten at man bestemmer det selv. Litt komisk.
Heldigvis fungerte alt som det skulle. En ting i min kropp som er normalt, jippi! Slikt skjer ikke ofte.
En time etterpå hadde jeg time hos nevrolog, han fortalte at de ikke har funnet noe nevrologisk og at han heller mot teorien til en av de andre legene som jobber med min sak. Nemlig at jeg har revmatisme i fettvevet. Har aldri hørt om noe slikt før, men hvis legene sier det så er det sikkert noe de har lest en plass. Uansett så er jeg fornøyd så lenge de jobber videre å prøver å løse den gåten som er meg. Og hvis de nå har klart det så blir det flagging og jubel her i huset.
Etter over 20år i uvisshet så er det ingenting jeg heller vil enn å få vite hva det er som krangler i min kropp. Det perfekte hadde jo vært om de kunne fikse det, men uansett så er det fantastisk.
Det å på en måte vite hva jeg kan vente meg av symptomer og plager i årene som kommer har utrolig mye å si. Det gir meg en mulighet til å forberede meg og planlegge litt framover.
Hvis dette er noe som bare blir verre og verre til jeg er helt låst innenfor husets fire vegger, så er det kanskje verd å leve litt "hardt" nå for å oppleve litt av livet. Eller hvis det er noe jeg kan gjøre for å holde det i sjakk og kunne leve litt innimellom, så er kanskje det lurt. Som sagt, det hadde vært fint å vite litt mer om hva fremtiden bringer.
Kanskje jeg til å med kan bli frisk nok til å jobbe? Ha et normalt liv med venner og sosiale sammenkomster? Kunne dra på kafe uten å bli liggende rett ut i dagevis etterpå? Alt det er foreløpig bare ønskedrømmer.
Og kanskje jeg til og med kunne fått oppfylt mitt høyeste ønske, kanskje jeg kunne bli mamma til et lite barn? Det ville... Jeg kan faktisk ikke beskrive hva det ville bety for meg... Ønskedrøm nummer en!
Nå har jeg sovet i nesten et døgn, var akkurat ute av senga for å spise litt, men er nå tilbake for å sove mer. Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta før jeg er tilbake til der jeg var i forrige uke. Men uheldigvis virker det som det tar lengre tid for hver gang jeg bruker for mye energi. Men legetimer og slikt det må jeg på, så jeg må bare godta det.
På tirsdag var jeg på kontroll hos øyelegen. Jeg blir innkalt hvert andre år for at de skal kunne følge med utviklingen da jeg visstnok har anlegg for stær. Noe som ikke akkurat er noen bombe siden alle mine besteforeldre har det og deres søsken. Ingen i generasjonen under har fått det, men det er kanskje bare et spørsmål om tid?
I allefall så alt fint ut, tykket (?) hadde visst ikke forandret seg særlig mye. Men for å være på den sikre siden så skal jeg nå inn til årlige kontroller hos dem. Han kunne også fortelle at jeg er litt nærsynt, men ikke nok til at jeg må begynne med briller. Heldigvis. :-)
Jeg var også innom apoteket å hentet nye smertestillende medisiner. Og jeg må bare si det, det er DYRT å være syk. De nye tablettene kostet nesten 500kr og man kan visst ikke få dem på blå resept. Og med tanke på at jeg hentet ut medisiner på blå resept uka før til 975kr, så har det gått litt penger den senere tiden. I tillegg har jeg betalt rundt 850kr i egenandeler hos leger den siste tiden. Men så får jeg vel frikort om ikke lenge. Men....
Leger + medisiner = mye penger ( som man egentlig ikke har når man lønnes av NAV)
Men nå skal jeg sette på lydboken min, "a clash of kings" ( bok to i "A song of ice and fire") og slappe av til søvnen tar meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar