Forferdelig natt

Det siste døgnet har vært noe av det verste jeg har hatt.
Først gjorde jeg for mye og endte opp med sterke smerter, men så i natt trodde jeg at sykehuset var neste stopp.
Jeg kaldsvettet, klarte ikke røre meg, klarte ikke prate og hodet føltes som om det holdt på å sprenges. Jeg var rett og slett livredd og kunne ikke gjøre noe. Jeg klarte ikke få tak i mobilen engang slik at jeg kunne få tak i noen.

Jeg bare lå der i timevis, så minuttene og timene snegle seg av gårde mens jeg bare håpet at noen ville våkne snart. Hvis bare foreldrene mine våknet så ville jeg kanskje klare å skyve meg selv ned fra senga å dermed lage nok lyd til at de kom opp.

Etter 5 timer i dette helvetet klarte jeg å tenke forbi smertene og frykten, og syntes at jeg har vært borti noe lignende en gang før. Det var faktisk siste gang jeg drakk alkohol for 2,5 år siden.
Jeg hadde akkurat begynt utprøving av en diabetes medisin og den fungerte litt for bra og når jeg da i tillegg ikke visste at alkohol senker blodsukkeret så ble det en skummel blanding. Jeg endte da opp med samme opplevelse og når jeg endelig hadde klart å få i meg en sjokolade og to pizzastykker så hadde jeg et blodsukker på 3,2. Jeg tør ikke tenke på hva det var før det.

I natt når jeg endelig begynte å ane hva som foregikk hadde jeg slik flaks at det lå en mandarin på nattbordet. Jeg brukte sikkert en 15min på å få tak i den for ingenting fungerte, men til slutt hadde jeg til og med fått skrelt den.
Jeg spiste den sakte og merket litt bedring etter en stund. Nok til at jeg klarte å karre meg ut av senga og ned på jakt etter sukker og mat. Jeg var så ustødig, svimmel og svak, men jeg klarte å komme meg ned.
Jeg angrep appelsinjuicen først, så noe sjokolade og når jeg da fikk målt blodsukkeret så var det på 4,2. Jeg tipper at det har vært langt nede på 3-tallet om ikke under i løpet av natta.

Du vil kanskje spørre deg om hvorfor dette skjedde nå? Jo det kan jeg fortelle deg,  jeg har akkurat begynt på en kortison kur og den øker mitt blodsukker noe veldig. Så i de periodene går jeg på en type diabetes medisin som er sterk. Feilen jeg gjorde denne gangen var rett og slett at jeg skulle være "føre var" og begynne på medisinen før blodsukkeret var på over 15. Så jeg startet når det passerte 7. Ikke lurt! Medisinen er for effektiv til det.

Så dagen i dag har vært preget av natta. Jeg er utkjørt, litt redd og skjelven. Men jeg håper at en natt uten slike opplevelser vil gjøre susen. Så jeg har ikke tatt diabetes medisin i dag og blir ikke å ta det før blodsukkeret er over 15. I tillegg har jeg en banan på nattbordet i tilfelle rottefelle... Tror jeg sover litt tryggere når jeg vet at jeg har noe sukkerholdig innen rekkevidde og at jeg i såfall denne gangen er obs på hva som skjer.

Ja, for jeg har lært nå. Jeg gjør ikke det igjen, det kan jeg skrive under på!

Men nå skal jeg prøve å lukke øynene å se om jeg klarer å slappe av nok til at Ole Lukkeøye kommer på besøk og denne gangen håper jeg han blander inn litt sukker i sovestøvet.