Det var ikke noe synlig nordlys når jeg kom ut, så jeg kastet snøballer til Pia, for er det en ting hun virkelig elsker så er det snøballer. Hun hopper himmelhøyt for å få tak i dem, og hun kan drive på i evigheter.
Her ser du et bilde fra i fjor, hun var litt mindre da, men hun er enda like spretten. Hun er utrolig flink til å fange snøballene i lufta.
Etter en liten stund kunne man ane noe grønt som blafret over himmelen, det var knapt synlig, men det var der. Men samtidig oppdaget jeg noe annet. Det var masse stjerneskudd der oppe. De kom ikke i ett, men man kunne sikkert se et par hvert minutt eller så. Og jeg elsker stjerneskudd, jeg vet ikke helt hvorfor, men det bare er noe med dem. Og som overtroen sier, så får man et ønske pr stjerneskudd, så jeg fikk ønsket meg masse. (eller egentlig var det to ønsker som gikk om og om igjen, men kanskje det gir større sjanse for oppfyllelse?)
Etterhvert som jeg speidet etter stjerneskudd begynte nordlyset å bli sterkere, jeg vurderte fram og tilbake om jeg skulle hente ut kameraet eller ikke. Heldigvis gjorde jeg det, og for et show det ble.
Det er lenge siden sist jeg så et slikt nordlys, først var det den "vanlige" stripen over himmelen, men så.... Når det begynte så slo det skikkelig til. Det blafret skikkelig, viste fram flere farger og var så sterkt at både snøen og sjøen ble grønn.
Dette bildet tok jeg mens det var den "vanlige" tykke stripen med nordlys over himmelen. Det er slik nordlyset som oftest er der ute foreldrene mine bor.
Her begynner nordlyset å røre på seg, det begynner å vise fram sine lilla toner og sjøen skinner grønt av lyset.
Se de nydelige lilla tonene i alt det grønne, er det ikke fint?
Her er mitt absolutte favorittbilde fra denne kvelden. Det livet i nordlyset, de lilla fargene og det grønne skinnet i sjøen. Jeg har aldri klart å få det til med sjøen før, så det var skikkelig artig.
Her begynner nordlyset å falme, det varte kanskje et minutt eller så etter jeg tok dette bildet. Men jeg skal absolutt ikke klage, jeg fikk rundt 100 bilder og mange av dem var gode. Og i tillegg fikk jeg nyte synet av et slikt fantastisk syn samtidig som jeg hørte kvalen puste nede i sjøen og silda leke seg i havoverflaten. Når man legger til meteorregnet så var det en av mine absolutt beste kvelder.
Bare for å vise hvilke kvaler som ligger å puster i fjorden så legger jeg ved bilder jeg tok i november. (det er stort sett for mørkt til å få gode bilder av dem nå, mørketiden merkes)
Her ser du knølkvalen som akkurat har jaget opp silda og gafler i seg så mange de kan.
Kvalen kan også vinke: "Hei på deg!"
Jeg har vært litt "lat" med oppdateringer i det siste, jeg skal prøve å skjerpe meg, men siden jula er rett rundt hjørnet så kan jeg ikke gi noen garantier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar