Advent og ønsket om å hjelpe.

Ting går mye bedre her nå. Jeg har full kontroll på blodsukkeret og har ikke opplevd noe slikt etterpå. Krysser fingrene for at det var siste gang jeg gikk i den fella.

Det skjer ikke så veldig mye her for tiden. Jeg tar livet med ro, for det er best for meg. Og prøver å kose meg med de småe gledene.

De siste dagene har jeg jobbet litt på kuvøseklær til fortidligfødte babyer i Kenya. Søskenbarnet mitt skal ned dit å jobbe på et lokalt sykehus som en del av medisinstudiet. Og hun lurte på om jeg ville bidra med litt strikkeklær.
Og selvfølgelig vil jeg det! 😆
Jeg som omtrent aldri kan gjøre noe for noen andre har virkelig begynt å elske de få gangene jeg faktisk klarer å bidra. Og strikke klarer jeg. Kanskje det ikke blir så mange sett som det tidligere ville ha blitt, men det betyr ikke så mye. For meg er det bare den følelsen av å være til nytte.

Jeg håper hun får muligheten til å hjelpe noen med de klærne jeg strikker, det hadde virkelig vært noe... Bare tanken blir helt, wow, hvis du skjønner..?

I dag koset jeg meg med strikking mens de utrolig dyktige skiløperne på landslaget gikk inn den ene medaljen etter den andre. Jeg fikk helt sjokk når jeg konstante at Norge tok 1 til 5 plass i herrenes langrenn. Slikt skal jo ikke gå an..?

I morgen er min siste dag på kortison, jeg gruer meg allerede. Jeg fikk liksom aldri den helt store effekten av kortisonen denne gangen, men så var det jo bare 1/4 kur i forhold til tidligere. I stedet for 4 uker så var det jo bare 1.
Men jeg er bedre, og jeg nyter det så godt det går. Jeg bare gruer meg til virkningen gir seg og jeg er tilbake til utgangspunktet.

Men jeg skal også bytte ut mine Brufen tabletter med en annen type betennelsedempende, jeg vet ikke hvordan det vil gå, men kanskje den nye typen klarer å holde betennelsene nede siden jeg akkurat har gått på kortison? Jeg håper...

Jeg elsker jul og ikke minst julegaver. Og verdens beste julegave hadde vært en medisin som ikke nødvendigvis kurerte meg, men som lot meg slippe smertene innimellom.  Ikke det, en vidunderkur hadde vært fantastisk for meg og alle andre der ute med Dercum syndrom. Men jeg skal ikke være så kravstor.
Jeg vil bare ha en pause av og til, bare en pause, ikke sant..? (The julekalender) Bob, bob, bob, ikke sant..?