Bursdagen min var fin. Det var en rolig dag med kalkun til middag. Jeg hadde fått ønske middag så jeg var veldig fornøyd. Etter middagskvilen var det tid for gelekake (som er den eneste kaken jeg liker, brus og gaver.
Jeg fikk benkoppvaskmaskin i gave fra foreldrene mine, jeg ble kjempeglad for det vil kanskje gi meg muligheten til å være mer hjemme hos meg selv. Oppvask er noe av det verste jeg kan gjøre, så muligheten til å slippe det betyr mye.
I tillegg fikk jeg armbånd, skjerf og manikyr sett hos en tante, ei stilig pengbok hos en annen og gavekort hos ei venninne av mamma. Så jeg er veldig fornøyd med årets "fangst"
Dessverre ble det væromslag dagen etterpå og jeg endte opp som jeg bruker med smerter ut av en annen verden. Så nå er det torsdag kveld og jeg har knapt nok sovet de siste tre døgnene. Koselig...
Hva jeg ikke ville ha gitt for å slippe denne konstante tannpinen i armene og de plutselige smertetakene som slår meg ut. Eller bare å slippe hodepinen som ligger på toppen å gjør det hele enda verre. Men det hjelper ikke med slikt, ikke har jeg penger til det og ingen tilbyr noen kur.
Men på grunn av min anstrengte økonomi så har jeg bett legen min om å henvise meg til en spesialist som kan søke om å få dem på blåresept. For det merkes når man bruker tabletter for over 1000kr i måneden. Jeg håper bare det går fort, men i helsenorge er det dessverre sjelden at ting går fort. Men jeg håper på en søknad innen slutten av året.
Foreløpig ser det ikke ut som om de nye tablettene mine fungerer, men som en av legene mine sier; så er det ingen erfaring på dette området, ingen har prøvd dette preparatet på Dercum syndrom og dermed må man bruke "prøv og feil" metoden. Men han er veldig positiv til at dette skal fungere, vi må bare finne rette dosen. Jeg biter sammen tennene og håper.
Ellers så har det vært en roooolig uke. Jeg har stort sett ligget i senga eller i go'stolen. Det er så mye jeg klarer når kroppen krangler. Men det som irriterer meg mest er at jeg ikke klarer å gjøre noe håndarbeid og dermed går dagene såååå sakte. TV er en fin ting, men det blir kjedelig i lengden det også. Og jeg HATER å sitte med hendene i fanget...!
Akkurat nå føler jeg meg ikke så ille, jeg har akkurat tatt en ny dose smertestillende og denne gangen tok jeg en høyere dose en vanlig. Så kanskje jeg få sove en time eller tre i natt? Det hadde vært fantastisk.
Men nå skal jeg slå på lydboka, lukke øynene og håpe på en bedre morgendag.
Som en liten "gave" legger jeg ved et bilde av gullungene våre, bare fordi jeg synes innleggene blir så nakne uten et og det aldri kan bli for mange bilder av Pia og Carina.
Her ligger de i sofaen og koser seg etter hard lek ute i snøen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar