Da har Pia fått sin første løpetid, bare 5,5mnd gammel. Ble litt overrasket, de andre hundene jeg/vi har hatt fikk ikke løpetid før de var nærmere året. Så det var kanskje litt flaks i uflaksen at jeg ble nødt til å dra hjem til mine foreldre i går. De bor enda lengre ut på landet enn det jeg gjør og det er ingen andre hannhunder i området, så jeg slipper litt lettere unna. Men jeg kan jo ikke bli her ute i hele løpetidsperioden.
Men så lenge armene og kroppen min krangler slik den gjør nå, så har jeg ikke noe valg. Det går bare ikke å være hjemme alene.
Det er egentlig en skikkelig nedtur å måtte dra hjem til mamma og pappa med "jevne" mellomrom bare fordi man ikke klarer dagliglivet. Men jeg er heldig som har dem såpass nært at det er fort gjort å dra hjem igjen. Men å være 35år og avhengig av foreldrene sine, det er surt. Det er jo ikke slik det skal være, jeg skal jo normalt kunne bo å leve alene, jobbe og være sammen med venner.
Men jeg håper at jeg en dag får det livet tilbake. At jeg kan gjøre det jeg vil når jeg vil, det hadde vært noe. Bare det å kunne sette meg i kajakken når jeg har lyst hadde vært fantastisk, men den har vært stort sett ubrukt siden jeg kjøpte den for 2år siden. Men til sommeren... Da... :-)
Det finnes også noen fordeler med å være hjemme hos mamma og pappa, slik som nå. Jeg kan sitte rolig i go'stolen min, trykke litt på dataen mens middagen blir laget og servert. Snart blir det lammekoteletter, bakt potet og salat på denne tøtta. Nammenam. :-D Og jeg trenger ikke vaske opp etterpå engang...
Det har vært en rolig dag til nå, og det eneste jeg har planer om i dag er en 3timers middagskvil (som vanlig), høre litt på lydboka mi (game of thrones) og masse TV. Jeg har rett og slett ikke energi til noe mer. Kanskje jeg hekler litt på løperen jeg jobber på hvis tablettene bestemmer seg for å fungere i dag.
Takk å pris for TV og lydbøker, uten det hadde livet mitt vært utrolig kjedelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar