En helt vanlig dag...

Dagen i dag har vært helt vanlig, ingen ekstreme smerter, "normalt" med energi og ingen store overraskelser.

En vanlig dag i min verden går omtrent som dette.

Jeg står opp i 10-tiden etter 10-11 timers søvn. Jeg lager meg frokost og tygger i meg dagens første doser med tabletter. Jeg spiser tabletter for lavt stoffskifte, høye triglyserider og smertestillende.

Etter frokost går jeg en liten tur med Pia, alt mellom 10 min til 30 min.

Etterpå ender jeg opp på sofaen i noen timer før jeg klarer å gjøre noe mer.

Så er det lunsjtid og mer tid på sofaen. Som oftest er jeg helt tom for energi når jeg har lagd meg lunsj. Men Pia trenger å komme seg ut. Det blir ingen tur denne gangen, men hun får springe litt løs på utsiden mens jeg står å ser på. Og så er det tilbake på sofaen. På denne tiden begynner smertene i hender og armer og bli rimelig plagsomt. Men hvis jeg er heldig så har jeg ikke kraftig hodepine og ryggsmerter. Så nå er det bare å vente på at klokken skal gå og det blir tid for neste dose med smertestillende. Hvis jeg er heldig får jeg sove en time eller to.

ENDELIG er det tid for smertestillende, nå har jeg virkelig vondt. I tillegg til smertestillende tar jeg tablett for diabetes. Jeg har egentlig ikke diabetes, men ligger i grenseland, så jeg fikk beskjed om å spise den likevel. Spesielt siden en av spesialistene jeg var hos tenkte at det kanskje hadde innvirkning på hevelsen i armene mine. Men det har ikke forandret seg på de 2 månedene jeg har knasket dem.

Jeg blir liggende i en times tid mens jeg venter på at smertestillende skal fungere. Så snart de verste smertene gir seg begynner jeg på middagen. Hvor avansert den middagen bli kommer an på formen. I og med at jeg har 2 år kokkeskole bak meg, er jeg ikke så veldig glad i ferdigmat. Men de siste årene må jeg innrømme at jeg har blitt en veldig god venn av toro, knorr, fjorland og en og annen grandis. Jeg har rett å slett ikke energien til å stå lenge på kjøkkenet. Og store deler av den energien jeg har bruker jeg til Pia og være ute på tur med henne.

Etter middag prøver jeg å gå en litt lengre tur med Pia. Prøver å klare en time, men det varierer. 

Når vi er ferdig på tur er det tilbake på sofaen og vanligvis et par timer med søvn. 

Når jeg så våkner opp er det rolig tid med TV/lydbok, strikketøy og kos med Pia.

Til slutt er det kveldsmat, flere tabletter, denne gangen for kolesterol, triglyserider og smertestillende, før det blir en kveldstur med Pia og senga.

For mange høres dette sikkert ut som et kjempekjedelig liv, men jeg har jobbet lenge med å komme meg til dette nivået. De første månedene i sykemelding klarte jeg ingenting. Jeg klarte ikke lage meg mat, gå på do var en skikkelig utfordring og livet var egentlig helt forferdelig. Så det å nå klare å gå tur stort sett hver dag, lage min egen mat og til en viss grad henge med i en samtale er en STOR forbedring i mitt liv.

Det som har hjulpet meg masse i løpet av de siste årene er muligheten til å låne bøker hos Norsk lydbokbibliotek. På grunn av problemene med hukommelsen og konsentrasjonen sliter jeg med å lese bøker. Jeg ender opp med å lese det samme om å om igjen og fortsatt har jeg ingen anelse om hva jeg leste. Det fester seg ikke. Det er akkurat som om de glir rett ut av hodet igjen.

Det er vanskelig å forklare hvor frustrerende det er, jeg som bestandig har elsket bøker. Jeg har ingen problemer med å bo uten TV, men uten bøker, det går ikke. 

Men med lydbøker så klarer jeg stort sett å henge med i svingene. Selv med engelsk litteratur. Det hender at jeg må høre et kapittel om igjen, men stort sett klarer jeg å huske hva som skjer. Nok en seier...!

Jeg har hørt på mye forskjellig i lydbøker, og noen er bedre enn andre. Det som er den største forskjellen mot å lese er at innleser har mye å si. Det er ikke alle som er like gode.

Men mange er fantastiske, de gjør boka om til en forestilling med forskjellige stemmer og dialekter.

En av mine favoritter på lydbok er Avdeling Q - serien. De er skrevet av en dansk forfatter som heter Jussi Adler-Olsen. Det er krimbøker med mange uventede vrier og holder lenge på spenningen. Anbefales!