God jul

Har hatt en fin jul frem til nå. Vi har tatt det helt med ro, hovedsakelig for min del. Og det har gjort slik at jeg ikke har slitt så mye med smerter som tidligere.
Hva annet kan man ønske seg til jul?

Ok, det var mye jeg ønsket meg til jul og jeg fikk det aller meste. Tror jeg må ha vært veldig snill det siste året.
Tror jeg fikk over 40 gaver, og det er ny rekord. Jeg vet jeg gir masse gaver, men jeg forventet ikke å få så mye tilbake.

De største ønskene mine var fire bøker,og tror du ikke at jeg fikk 3 av dem! Jeg er helt sjokkskadet. Jeg hadde aldri ventet det. Og i tillegg fikk jeg dobbelt opp av Samuel Massie sin bok, så jeg blir å bytte den. Og dermed ender jeg opp med 4 av 4. Helt utrolig!

Jeg fikk utrolig mye annet fint også. Jeg fikk lysestaker, te, garn (som jeg ønsket meg), boblebukse, tøfler, uglelys, klær, bilder og masse annet.

Men jula handler jo ikke bare om gaver. For meg handler den om ettertanke og samvær med familie og venner. Nå klarer jeg ikke å være særlig sosial, men jeg gjør så godt jeg kan. Vi har allerede hatt besøk av søskenbarnet mitt og i morgen kommer han og hele familien utover på hytta. Jeg gleder meg. Selv om det av og til blir for mye, så er det verd det. Det er så koselig å være sammen med familien og spesielt barna.
De har også med seg hunden, så nå får Pia en like energifull lekekamerat som hun selv. Og det trenger hun av og til.

Jeg har tenkt mye den siste tiden. På helsen og framtiden. Jeg vet ikke hvor mange valg jeg har, men jeg må i allefall prøve. Så det er på tide med noen planer.
Jeg har ikke helt bestemt meg for hva og hvor enda, men jeg deler det så snart jeg vet det selv.

Nå må jeg logge av, men før jeg gjør det så vil jeg ønske alle der ute en fortsatt fredfull og fin jul.
I tillegg legger jeg ved et bilde av bøkene jeg fikk til jul. Bare for å vise hvor snille folk er med meg.

Nordlys og for et nordlys

Flax er grunnen til at jeg fikk med meg det fantastiske nordlyset som lekte seg over himmelen på søndags kveld. Jeg hadde ingen anelse om hva som ventet meg mens jeg kledde på meg ytterklærne for en tur ut å leke med hundene.

Det var ikke noe synlig nordlys når jeg kom ut, så jeg kastet snøballer til Pia, for er det en ting hun virkelig elsker  så er det snøballer. Hun hopper himmelhøyt for å få tak i dem, og hun kan drive på i evigheter.

Her ser du et bilde fra i fjor, hun var litt mindre da, men hun er enda like spretten. Hun er utrolig flink til å fange snøballene i lufta.

Etter en liten stund kunne man ane noe grønt som blafret over himmelen, det var knapt synlig, men det var der. Men samtidig oppdaget jeg noe annet. Det var masse stjerneskudd der oppe. De kom ikke i ett, men man kunne sikkert se et par hvert minutt eller så. Og jeg elsker stjerneskudd, jeg vet ikke helt hvorfor, men det bare er noe med dem. Og som overtroen sier, så får man et ønske pr stjerneskudd, så jeg fikk ønsket meg masse. (eller egentlig var det to ønsker som gikk om og om igjen, men kanskje det gir større sjanse for oppfyllelse?)

Etterhvert som jeg speidet etter stjerneskudd begynte nordlyset å bli sterkere, jeg vurderte fram og tilbake om jeg skulle hente ut kameraet eller ikke. Heldigvis gjorde jeg det, og for et show det ble.

Det er lenge siden sist jeg så et slikt nordlys, først var det den "vanlige" stripen over himmelen, men så.... Når det begynte så slo det skikkelig til. Det blafret skikkelig, viste fram flere farger og var så sterkt at både snøen og sjøen ble grønn.

Dette bildet tok jeg mens det var den "vanlige" tykke stripen med nordlys over himmelen. Det er slik nordlyset som oftest er der ute foreldrene mine bor.

Her begynner nordlyset å røre på seg, det begynner å vise fram sine lilla toner og sjøen skinner grønt av lyset.

Se de nydelige lilla tonene i alt det grønne, er det ikke fint?

Her er mitt absolutte favorittbilde fra denne kvelden. Det livet i nordlyset, de lilla fargene og det grønne skinnet i sjøen. Jeg har aldri klart å få det til med sjøen før, så det var skikkelig artig.

Her begynner nordlyset å falme, det varte kanskje et minutt eller så etter jeg tok dette bildet. Men jeg skal absolutt ikke klage, jeg fikk rundt 100 bilder og mange av dem var gode. Og i tillegg fikk jeg nyte synet av et slikt fantastisk syn samtidig som jeg hørte kvalen puste nede i sjøen og silda leke seg i havoverflaten. Når man legger til meteorregnet så var det en av mine absolutt beste kvelder.

Bare for å vise hvilke kvaler som ligger å puster i fjorden så legger jeg ved bilder jeg tok i november. (det er stort sett for mørkt til å få gode bilder av dem nå, mørketiden merkes)

Her ser du knølkvalen som akkurat har jaget opp silda og gafler i seg så mange de kan.

Kvalen kan også vinke: "Hei på deg!"

Jeg har vært litt "lat" med oppdateringer i det siste, jeg skal prøve å skjerpe meg, men siden jula er rett rundt hjørnet så kan jeg ikke gi noen garantier.

Advent og ønsket om å hjelpe.

Ting går mye bedre her nå. Jeg har full kontroll på blodsukkeret og har ikke opplevd noe slikt etterpå. Krysser fingrene for at det var siste gang jeg gikk i den fella.

Det skjer ikke så veldig mye her for tiden. Jeg tar livet med ro, for det er best for meg. Og prøver å kose meg med de småe gledene.

De siste dagene har jeg jobbet litt på kuvøseklær til fortidligfødte babyer i Kenya. Søskenbarnet mitt skal ned dit å jobbe på et lokalt sykehus som en del av medisinstudiet. Og hun lurte på om jeg ville bidra med litt strikkeklær.
Og selvfølgelig vil jeg det! 😆
Jeg som omtrent aldri kan gjøre noe for noen andre har virkelig begynt å elske de få gangene jeg faktisk klarer å bidra. Og strikke klarer jeg. Kanskje det ikke blir så mange sett som det tidligere ville ha blitt, men det betyr ikke så mye. For meg er det bare den følelsen av å være til nytte.

Jeg håper hun får muligheten til å hjelpe noen med de klærne jeg strikker, det hadde virkelig vært noe... Bare tanken blir helt, wow, hvis du skjønner..?

I dag koset jeg meg med strikking mens de utrolig dyktige skiløperne på landslaget gikk inn den ene medaljen etter den andre. Jeg fikk helt sjokk når jeg konstante at Norge tok 1 til 5 plass i herrenes langrenn. Slikt skal jo ikke gå an..?

I morgen er min siste dag på kortison, jeg gruer meg allerede. Jeg fikk liksom aldri den helt store effekten av kortisonen denne gangen, men så var det jo bare 1/4 kur i forhold til tidligere. I stedet for 4 uker så var det jo bare 1.
Men jeg er bedre, og jeg nyter det så godt det går. Jeg bare gruer meg til virkningen gir seg og jeg er tilbake til utgangspunktet.

Men jeg skal også bytte ut mine Brufen tabletter med en annen type betennelsedempende, jeg vet ikke hvordan det vil gå, men kanskje den nye typen klarer å holde betennelsene nede siden jeg akkurat har gått på kortison? Jeg håper...

Jeg elsker jul og ikke minst julegaver. Og verdens beste julegave hadde vært en medisin som ikke nødvendigvis kurerte meg, men som lot meg slippe smertene innimellom.  Ikke det, en vidunderkur hadde vært fantastisk for meg og alle andre der ute med Dercum syndrom. Men jeg skal ikke være så kravstor.
Jeg vil bare ha en pause av og til, bare en pause, ikke sant..? (The julekalender) Bob, bob, bob, ikke sant..?

Forferdelig natt

Det siste døgnet har vært noe av det verste jeg har hatt.
Først gjorde jeg for mye og endte opp med sterke smerter, men så i natt trodde jeg at sykehuset var neste stopp.
Jeg kaldsvettet, klarte ikke røre meg, klarte ikke prate og hodet føltes som om det holdt på å sprenges. Jeg var rett og slett livredd og kunne ikke gjøre noe. Jeg klarte ikke få tak i mobilen engang slik at jeg kunne få tak i noen.

Jeg bare lå der i timevis, så minuttene og timene snegle seg av gårde mens jeg bare håpet at noen ville våkne snart. Hvis bare foreldrene mine våknet så ville jeg kanskje klare å skyve meg selv ned fra senga å dermed lage nok lyd til at de kom opp.

Etter 5 timer i dette helvetet klarte jeg å tenke forbi smertene og frykten, og syntes at jeg har vært borti noe lignende en gang før. Det var faktisk siste gang jeg drakk alkohol for 2,5 år siden.
Jeg hadde akkurat begynt utprøving av en diabetes medisin og den fungerte litt for bra og når jeg da i tillegg ikke visste at alkohol senker blodsukkeret så ble det en skummel blanding. Jeg endte da opp med samme opplevelse og når jeg endelig hadde klart å få i meg en sjokolade og to pizzastykker så hadde jeg et blodsukker på 3,2. Jeg tør ikke tenke på hva det var før det.

I natt når jeg endelig begynte å ane hva som foregikk hadde jeg slik flaks at det lå en mandarin på nattbordet. Jeg brukte sikkert en 15min på å få tak i den for ingenting fungerte, men til slutt hadde jeg til og med fått skrelt den.
Jeg spiste den sakte og merket litt bedring etter en stund. Nok til at jeg klarte å karre meg ut av senga og ned på jakt etter sukker og mat. Jeg var så ustødig, svimmel og svak, men jeg klarte å komme meg ned.
Jeg angrep appelsinjuicen først, så noe sjokolade og når jeg da fikk målt blodsukkeret så var det på 4,2. Jeg tipper at det har vært langt nede på 3-tallet om ikke under i løpet av natta.

Du vil kanskje spørre deg om hvorfor dette skjedde nå? Jo det kan jeg fortelle deg,  jeg har akkurat begynt på en kortison kur og den øker mitt blodsukker noe veldig. Så i de periodene går jeg på en type diabetes medisin som er sterk. Feilen jeg gjorde denne gangen var rett og slett at jeg skulle være "føre var" og begynne på medisinen før blodsukkeret var på over 15. Så jeg startet når det passerte 7. Ikke lurt! Medisinen er for effektiv til det.

Så dagen i dag har vært preget av natta. Jeg er utkjørt, litt redd og skjelven. Men jeg håper at en natt uten slike opplevelser vil gjøre susen. Så jeg har ikke tatt diabetes medisin i dag og blir ikke å ta det før blodsukkeret er over 15. I tillegg har jeg en banan på nattbordet i tilfelle rottefelle... Tror jeg sover litt tryggere når jeg vet at jeg har noe sukkerholdig innen rekkevidde og at jeg i såfall denne gangen er obs på hva som skjer.

Ja, for jeg har lært nå. Jeg gjør ikke det igjen, det kan jeg skrive under på!

Men nå skal jeg prøve å lukke øynene å se om jeg klarer å slappe av nok til at Ole Lukkeøye kommer på besøk og denne gangen håper jeg han blander inn litt sukker i sovestøvet.