Skulle ønske jeg var som "alle" andre.
Det er ikke så mye mer å si. Jeg drømmer om å kunne være ute i snøen sammen med Pia uten å være totalt utslitt etter en halvtime.
Jeg var ute i en halvtime i dag, gjorde ikke så mye annet enn å kaste snøballer til henne. Og det var for over tre timer siden og enda føles det som om jeg har vært på en skikkelig hard fjelltur med stor oppakning.
Andre kan ikke forstå hvor sliten noen av oss blir av de minste ting. Hvordan jeg kan ende opp sengeliggende i dagevis bare fordi jeg har kjørt til byen for en legetime og litt lett handling.
Men jeg vil bare være som "alle" andre.
En venninne spurte på Facebook om noen ville være med på et kurs i pakking og utstyr til toppturer eller noe sånt, og jeg vil!
Jeg skulle så gjerne ha vært med henne på et slikt kurs for så snart jeg blir frisk så skal jeg virkelig utnytte de mulighetene vi her oppe i nordnorge har rett utenfor stuedøra.
Og jeg skulle så gjerne ha vært sammen med henne igjen, hun er en av mine eldste venner og jeg har ikke sett henne på evigheter, tror det er et par år siden sist. Og det er bare på grunn av meg, ingen andre. Og slik er det med alle mine venner.
Men jeg tror og håper at de fortsatt er der når jeg endelig klarer å være sosial igjen. *håper*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar