Da er jeg tilbake på hytta. Er vel et par måneder siden sist. Snøen har stort sett forsvunnet, så nå kan jeg stort sett gå der jeg ønsker, med noen små unntak. Men da har man jo noe å glede seg til.
Vi har en helt nydelig strand rett nedenfor, og der elsker Pia å leke. Hun jager fugler, vasser i vannet og tar livet av tang.
Men man blir jo litt sliten av å leke sååå mye, da er det godt at "bestefar" har lagt ut pledd til gullet sitt.
Sola har glimret med sitt fravær de siste dagene, men det er fint likevel. Men jeg sjekket yr.no nettopp og det ser ut til at vi kan vente oss sol og oppholdsvær i uka som kommer, ikke de høye temperaturene, men så vet jeg jo at jeg bor i nord-Norge.
Formen for tiden er ikke særlig mye å skryte av. Jeg har begynt på en "hestekur" med kortison tabletter, og ja, de hjelper på smertene. Men bivirkningen er veldig høyt blodsukker, noe som igjen ikke akkurat hjelper på utmattelsen. Så er det ikke de ene, så er det jaggu det andre...
Jeg har også merket at humøret mitt er mye mer koblet til energinivå enn til smertene. Jeg har ikke lagt så mye merke til det tidligere, men nå innser jeg at jeg blir ekstremt hissig når jeg er utslitt. Det skal ingenting til, jeg går rundt og småputrer hele dagen. Noe som egentlig er rimelig uvanlig når det gjelder meg. Men den utmattelsen jeg sliter med nå har jeg ikke vært så mye borti tidligere. Og i tillegg er jeg nok litt for dårlig til å høre på kroppen når den sier stopp. Jeg skal bare.... skal bare....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar