Ødelagt

Det er ikke så mye mer å si. Jeg er helt ødelagt.

I går kjørte jeg fra hytta å hjem, det er ca.4 timer i bilen. Bare det er nok til å gjøre livet mitt vanskelig. Men når jeg i tillegg skulle til legen i dag, så innom min tante med noe hun måtte ta med seg opp til foreldrene mine på hytta.

Og ikke nok med det. Mens jeg var hos min tante så ringte de fra sykehuset å fortalte at de kunne ta meg inn til biopsi  av fettet i armene mine umiddelbart, så var det bare å si Hade å kjøre rett til sykehuset.

Vi slet litt med å få lokalbedøvelsen til å fungere, men så snart den gjorde det så gikk resten kjempefint.

Det var med nød og neppe at jeg klarte å kjøre hjem. Men nå ligger jeg i sofaen å holder på å dø, jeg har så vondt at det ikke går an å beskrive. Jeg klarer ikke røre på meg uten å skrike av smerte.
Men jeg håper at det var verd det, at de denne gangen finner et svar, finner en løsning. For jeg kan ikke leve slik.

Skulle sikkert ha skrevet mer, men jeg klarer ikke. Prøver en annen gang.