Har vært fri for data på mobilen lenge nå. Det kom en hel haug med oppdateringer på appene mine og vips så var jeg nesten fri.
Kjedelig, men sant.
Bruker vanligvis ikke slite med det, men når jeg aldri er hjemme lengre så går det bare på mobildata og ingen bruk av bredbåndsnettet hjemme. Og verken hjemme hos foreldrene mine og på hytta er det mulighet for bredbåndsnett. :-(
Savner det litt, eller bedre sagt, jeg savner nett tv og mulighetene for å se serier mår jeg vil. Men man kan vel ikke få alt her i verden...
Ellers så har de siste ukene vært bedre enn på lenge. Garantert på grunn av kortisonkuren jeg fikk. Og takk og pris for at jeg fikk den. Dette varierende været holdt på å knekke meg.
Så den siste tiden så har jeg koset meg med håndarbeid og turer med hundene. Deilig...
Jeg elsker disse pausene. Det er vanskelig å beskrive hvor mye de betyr for meg. Men tenk deg å leve med konstant tannpine, hver dag, hver natt, uten pause. Du tar smertestillende og de tar toppen av smertene, men tannpinen er der likevel, men du klarer å holde tårene på avstand så lenge de fungerer. Og så kommer kortisonkuren, du kjenner smertene slippe taket. De forsvinner ikke helt, men i stedet for hardrock så er det en rolig ballade. Du kan tenke igjen, nyte det fine været, kjenne sola skinne på ansiktet ditt. Du har plutselig et liv, du kan gjøre noe du ikke har gjort på år og dag. Du kan gå en tur med hunden uten å hyle ut hver gang hun drar i båndet.
Er det rart jeg elsker kortison?
Skulle bare ønske at jeg kunne gå på det hele året, hver dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar