Tur og kos

Er på hytta å slapper av. Det skjer ikke så mye her ute, men jeg klager ikke.
Så lenge jeg har Pia, håndarbeid og turterreng rett utenfor stuedøren så har jeg det rimelig bra.

Her går min våkentid utenfor senga til turer på stranda eller oppå haugene i området. Fjelltur sesongen er enda ikke åpnet, det er fortsatt for mye snø i fjellet etter min mening. Men snart.... Å jeg gleder meg!

Utover turgåing så har jeg heklet en god del. Jeg og mamma skal ha et salgsbord på en lokal sammenkomst og da må man jo ha noe å selge. Så jeg har heklet en del nøkkelringer og barneleker. I tillegg har jeg tovet noen luer å filtet motiv på dem.
Det blir spennende å se om vi får solgt noe.
Vanligvis er det mamma som selger mest, hun har lester og votter som sin spesialitet.

Nå som sammenkomsten begynner å nærme seg så kjenner jeg litt på "presset" siden jeg har en 5-6 påbegynte prosjekter som bør ferdigstilles. Men blir de ikke ferdig så blir de ikke det. Enkelt og greit.

For å gå tilbake til turlivet. Så hadde jeg en kjempefin tur i dag. Vi var oppe på et av utkikkspostene i området, det var sol, nesten vindstille  (noe som omtrent aldri skjer her ute) og over 10°C.
På toppen satt vi oss ned å spiste matpakken før utsikten måtte dokumenteres utførlig. For selv om man har haugevis med bilder fra samme plass så kan det jo være i dag man tar blinkskuddet. Man vet jo aldri...

Legger ved et bilde av mitt forsøk på å tvinge Pia til å være fotomodell. Ikke så dårlig, men vi må øve litt mer på det.

Framgang

Var på kommunehuset i dag. Der møtte jeg ei veldig hyggelig dame som hjalp meg med å svare på alle spørsmålene mine angående mulig huslån til bygging av egen bolig.
Hun gikk gjennom alt med meg, så nå vet jeg hva jeg må gjøre videre.

Første skritt på veien er å finne noen som kan hjelpe meg med plantegninger, for det må være med søknaden. Og jeg betviler at mine småtegninger i en notatbok holder. Men jeg vet jeg har et par søskenbarn som jobber innenfor bygg og de kan kanskje hjelpe en stakkar?

Etter det så må jeg hente inn priser på materialer og arbeid. Og ved bygging av hus så er det mye som hører til. Så det blir nok å gjøre. Jeg kan jo ikke gjøre noe særlig selv, så jeg er totalt avhengig av hjelp og av innleide snekkere o.l.

Som du skjønner, det er mange tanker som svirrer i hodet mitt nå og så alt for få svar. Men ting går framover og bare det er fantastisk. 😃
Jeg er så vant til at alt står stille at jeg blir nærmest sjokkert når det skjer noe. Men dette blir spennende. 😃

Måtte bare legge ved et bilde av stranda som vil være en del av utsikten fra huset mitt.

Kanskje?

Dette vil kanskje bli utsikten fra huset mitt hvis ting går som planlagt.
Nå er det utrolig mye som må gå i orden før jeg kan få dette til.
Men jeg skal på kommunen i morgen for å høre om hvordan jeg skal gå fram for å søke om kommunalt-lån/startlån. Skal også høre hva det vil koste å gå ut tomta og eventuelle bestemmelser på størrelse som kan forandre på ting.

Det blir en spennende dag, jeg både gruer og gleder meg. Det kan slå begge veier, kanskje de sier blankt nei til lån å knuser drømmen med en gang? Hvem vet? Jeg har aldri prøvd meg på noe slikt, så jeg vet i allefall ingenting.

Ønsk meg lykke til å send positive tanker min vei.

På hytta

Kom oppover i går ettermiddag. Kjørte tidlig hjemmefra etter å ha nytt hele fire dager hjemme i leiligheta mi. Det var deilig å bare være meg, men som så mange andre ganger så krangler kroppen veldig etter få dager. Så det er bare å nyte stillheten, roen og kontrollen over fjernkontrollen så lenge det varer.

På turen nordover hadde jeg med meg min tante og Pia. Vi tok oss god tid på turen å stoppet på mange butikker.
Min favoritt var besøket på garnbutikken til NinaPetrina. Hun håndfarger mye av garnet selv. Jeg hadde dessverre ikke råd til noe av det akkurat nå, men jeg kan jo kikke å planlegge hva jeg skal kjøpe etter litt sparing.

Vi stoppet også på to små dagligvare butikker ved veien. Slike små, utrydningstruede lokalbutikker. Den ene hadde virkelig mye rart. Man fant nylonskjorter fra 70-tallet, sko fra 80-tallet og mitt store FUNN; gamle strikkemønster. Jeg kunne sikkert ha tatt alle hvis ikke pengene hadde flydd litt for fort ut av kontoen denne måneden.

I dag har jeg prøvd å slappe av for å unngå de verste smertene. Hvor godt jeg lyktes er en annen sak. Men i morgen skal jeg hente ut en ny kortisonkur, så jeg klarer kanskje å unngå de verste smerteutbruddene etter tiden hjemme og kjøreturen oppover. Håper på det i allefall.

Legger ved et bilde av hurtigruta som er på tur ut lyngen.