Vi kjørte på ferie en onsdag. Vi var alle spente på hvordan Pia ville takle det å bo å kjøre med campingbil. Men hun la seg ned i senga mi med en gang og der koset hun seg hele veien. Det er nesten så man glemmer at hun bare er en valp på under året.
Selv så sitter jeg i "baksetet", og som alle andre under i baksetet så må jeg ha tidsfordriv slik at jeg ikke kjeder vettet av meg underveis. Her er bilde av strikketøyet mitt, jeg jobber med en genser og dette er en av armene. Jeg har også en dvd spiller, men etter x-antall forsøk så ble den lagt til side. For ved hver eneste dump i veien hoppet den tilbake til start. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har sett den samme reklamen for anti nedlastning.
Etter to dager i Svolvær med shopping og grilling kjørte vi videre til Henningsvær å lekte turist. Jeg har vært der en gang tidligere, men med det fine været og stemningen, så var det likevel en "ny" opplevelse. Henningsvær er en sjarmerende liten by/tettsted. Anbefaler virkelig en tur innom.
Vinduspynt kan de i Henningsvær... ;-)
Redningsskøyta var i Henningsvær, den viste seg fram med å kjøre i ring ved hjelp av sidepropellene. Det var veldig populært hos spesielt de utenlandske turistene.
Pia nyter utsikten, mens jeg strikker.
Her er vi på Uttakleiv, en nydelig strand. Den var hvit som snø og laaaang. Vannet var varmt, såpass at jeg til og med badet sammen med hundene. Hundene har virkelig lært seg å sette pris på de daglige badene nå som det er så varmt.
Vi overnattet i to dager på campingen på Fredvang. Det var virkelig en nydelig plass. Det var flere strender nedenfor og de hadde den fineste sanden jeg noen gang har sett. Den var som melis. Helt utrolig!
Det var også mange fine hauger å gå på, der oppe fikk man en nydelig utsikt over området.
Her er jeg og Pia oppe på en av haugene over Fredvang camping.
Og her ser du Carina oppe på den samme haugen.
Hver gang vi stoppet utnyttet Pia muligheten til å kapre seg ynglingsplassen sin. Hun elsker å sitte framme i bilen, slik at hun har oversikt over alle som går til og fra.
Hun fikk mange rare blikk fra de andre turistene. De er kanskje ikke vant til å se en hund bak rattet i en campingbil?
Sandsletta camping. En helt grei campingplass, verken mer eller mindre.
Her ser man nabo campingen til Sandsletta. Etter det jeg har skjønt, så var de en plass tidligere, men nå er de splittet. Den stranden her var nydelig, og siden bukten var såpass lukket så var vannet rimelig varmt.
På vår kjøring rundt i Lofoten var vi innom Laukvik. Vi hadde håpet å kose oss inne på cafeen "Fyret", men det ser ut som om den er nedlagt etter bygda var med i "da damene dro" på Tv2.
Fredvang var ikke store plassen, her ser du stort sett hele bygden.
Vi bodde to netter på Lofoten camping rett utenfor Svolvær. Dette var en av de fineste campingene vi bodde på i Lofoten. Vi var å spiste på cafeen, og de serverte oss noen nydelige spareribs og stekt sei.
De hadde også gratis utlån av robåt og trøbåt. Så jeg var ute å prøvde meg. Jeg kan ikke ro på grunn av hendene, så dermed var trøbåten eneste alternativ. Det er mange år siden jeg sist prøvde en slik en, men jeg skal ærlig innrømme at det var tyngre enn jeg husket. Jeg trødde og trødde...
Nest siste dagen kjørte vi inn i Vesterålen. Vi kjørte til Bø og bodde på fjordcamp. Vi bodde her i fjor da vi kjørte rundt Vesterålen. Campingen er grei nok, men ikke noe spesielt. Alt koster penger, og utsikten er ikke all verden.
Her ser man litt mer av fjordcamp.
Siste natten bodde vi på Gullesfjord camping. Området var ikke så ille, men dusjene og fellesanleggene er ikke mye å skryte av. Kanskje like greit av vi dro hjem dagen etterpå?
Jeg var lenge redd for hvordan kroppen min ville takle en ferietur. Men siden jeg ikke klarer meg alene hjemme, så hadde jeg ikke noe valg. Heldigvis gikk jeg på kortison, og er dermed i bedre form enn vanlig.
Turen var koselig, de andre tok hensyn til meg, og lot meg slappe av når jeg trengte det og lot dagsetappene være så korte som mulig. Dermed gikk det forholdsvis greit med meg.
Jeg er selvfølgelig sliten nå som jeg er tilbake på hytta og trenger nok en del dager før jeg nærmer meg "normalen" igjen. Men det var verd det, for bare det å se noe annet enn vanlig ga meg noe å leve videre på når de kalde vintermånedene kommer.
Dere lurer kanskje på hvordan Pia hadde det på turen? Hun oppførte seg som en engel, hun bjeffet ikke når folk gikk forbi, hun lot til og med andre hunder gå forbi uten annen reaksjon enn å løfte hodet.
Jeg er enda sjokkert, jeg hadde virkelig ikke ventet meg at hun skulle være sååå flink. Hun er tross alt en valp. Men hun var en engel.
